PRM: En trussel mot det samiske språket
– både Tysfjord kommune og Fylkesmannen i Nordland legitimerer ny fornorskning under dekke av barnehageloven
Fylkesmannen i Nordland har i forbindelse med klagebehandling fra Árran – lulesamisk senter avvist kravet til samisk språkkompetanse for pedagogisk personell i den samiske barnehagen på Drag under påskudd av at barnehageloven gir forrang for pedagogisk kompetanse og at kravet til samisk språk er underordnet.
- Árran mener at beslutningen er feilaktig, strider mot Grunnloven, kravene i Rammeplan for barnehager og internasjonale konvensjoner og forpliktelser som Norge har sluttet seg til og i strid med Sameloven som likestiller samisk og norsk språk.
- Fylkesmannens avgjørelse er en krenkelse av barns rett til å kommunisere med sine språklige forbilder på sitt eget morsmål.
- Tysfjord kommune er med i forvaltningsområdet for samisk språk og samelovens språkregler gjelder her.
- Avgjørelsen innleder en ny fase i fornorskingen.
Med dette vedtaket ber Fylkesmannen oss om å nedprioritere det samiske språket.
Like før jul ble det kjent at Fylkesmannen avviste Árrans klage om Tysfjord kommunes vedtak om å ikke gi dispensasjon fra utdanningskravet i ansettelsen av ny pedagogisk leder i den lulesamiske barnehagen på Drag. Árran hadde søkt om dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk leder uten samisk språkkompetanse, noe Fylkesmannen ikke har sett betydningen av.
- I en samiskspråkklig barnehage må vi ha samiskspråklig ansatte, uansett funksjon. Av hensyn til lulesamisk språk må kommunikasjoen foregå på samisk både mellom ansatte seg imellom, og ansatte og barna. Som mange andre urfolksspråk er lulesamisk i en meget sårbår situasjon. Dersom det er personale tilstede som ikke beherkser samisk vil konsekvensene være at kommunikasjonen foregår på norsk.
Nedvurdering av samisk lulesamisk språk
Árran mener at Fylkesmannen ikke har forstått viktigheten av arenaer for samisk språk.
- Skal samisk språk overleve, er vi nødt til å ha samiske arenaer. Fylkesmannens vedtak medfører at en viktig arena forsvinner.
- For mange samiske barn er barnehagen den eneste samiskespråklige arena. Dersom vi ansetter er person som ikke behersker samisk i barnehagen vil konsekvensene være at samisk språk må vike og norsk vil overta som kommunikasjonsspråk. Resultatet vil være at mange barn ikke får mulighet til å lære lulesamisk. Dette vil være et stort tap for det enkelte barnet, for foreldrene som ønsker å ta tilbake samisk språk til sitt barn og for det samiske samfunnet. Skal lulesamisk språk overleve trenger vi flere samiskspråklige arenaer - ikke færre!
- Fylkesmannen har ikke tatt inn over seg den alvorlige situasjonen vi er i i forhold til lulesamisk språk, og heller ikke konsekvensene det vil medføre å ansette personale uten samiskspråklig kompetanse i barnehagen.
Må prioriritere språket
Det var i juli at Árran gjorde en ansettelse som favoriserte kandidaten med kompetanse i samisk språk foran en annen kandidat med formell førskolelærerutdanning, men som ikke behersker samisk språk.
Árran ønsker selvfølgelig en pedagogisk leder som både har formell pedagogisk utdannelse og kompetanse i samisk språk. Situasjonen i dag er at det er alt for få samiskspråklige førskolelærere samtidig som lulesamisk språk er under hardt press. Árran ser derfor nødvendigheten av å prioritere språket og en av de viktigste grepene vi kan gjøre er å legge til rette for at barn får et fullgodt samiskspråklig barnehagetilbud. Svekkes det samiskspråklige tilbudet i barnehagen forverres situasjonen for lulesamisk språk ytterligere. Noe vi ikke har råd til! Når valget stod mellom en kandidat med bare formell pedagogisk utdannelse og en kandidat uten pedagogisk kompetanse, men med samisk språkkompetanse, var valget gitt. Hvordan skal man tilrettelegge for pedagogisk innhold i en samiskspråklig barnehage, når man ikke behersker samisk?
Árran er kjent med at en del samiske foreldre vektlegger pedagogisk kompetanse foran samisk språk og at de ser for seg et tilbud der både samisk og norsk brukes i barnehagen. Árran har i møte med Tysfjord kommune signalisert støtte til planene om å opprette en kommunal barnehage som ivaretar dette behovet. Árran vil likevel presisere at det er viktig for overlevelsen av lulesamsik språk at det eksisterer en barnehagen i lulesamisk område som fungerer på samisk. Dette ansvaret ønsker Árran å ivareta.
Utilstrekkelig vurdering
- Å kreve kunnskaper i og undervise på norsk er en selvfølge i dag. Hvorfor er ikke kravene om kunnskaper i samisk språk og å undervise på samisk en like stor selvfølge?
- Det er en selvfølgelighet og et krav om at en pedagogisk leder i norsk barnehage skal kunne norsk – jfr. bl.a. Forskrift 2008-09-12-1071 § 10.. Like selvfølgelig må det være at en samiskspråklig barnhage må ha en pedagogisk leder som behersker samisk.
Barnas rettigheter
Árran mener vedtaket er en krenkelse av barns rettigheter til å kommunisere på eget språk.
Et samiskspråklig barn har rett til å kommunisere direkte på samisk. Derav følger at en ansatt i barnehagen har en plikt til å kommunisere direkte på samisk med barna.
- I all hovedsak er det barna det går ut over. I en samisk barnehage skal barna kunne henvende seg direkte på samisk til alle ansatte.
Fylkesmannens subjektive vurderinger
Etter Árrans oppfatning tillegger Fylkesmannen en subjektiv begrunnelse i avslagsdokumentet ved at det flere ganger argumenteres med; vårt syn er…, Fylkesmannen mener at ... , vår oppfatning er... Fylkesmannen har ikke i tilstrekkelig grad gjort grundige nok juridiske analyser basert på urfolks språklige rettigheter og hvilke kvalifikasjonskrav som må stilles til personale i samiskspråklige barnehager.
Barnehageloven slår fast at personalet i samiske barnehager må beherske samisk og ha kjennskap til samisk tradisjonelt arbeid. Árran registrerer at Fylkesmannen på eget initiativ konkluderer med at det er tilstrekkelig med at noen av personale i barnehagen behersker samisk språk og iflg. Fylkesmannen er det ikke nødvendig at pedagogisk personell behersker samisk. Det er anledning til å ansette samisktalende personer i andre stillinger enn stillinger for pedagogisk leder, heter det i Fylkesmannens vedtak.
Eksisterende barnehagelov kan ikke ses å være harmonisert med samiske barns språklige rettigheter. Rammene for bemanning og økonomi er den samme for alle barnehager i Norge. I tillegg er ikke den formelle førskolelærerutdanningen harmonisert i forhold til dagens behov. Samisk språk er ikke godkjent verken som valgfag eller fordypning i den ordinære førskolelærerutdanningen, med unntak av tilbudet ved Samisk høgskole, Kautokeino.
Fylkesmannen begrunner også avslaget med hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Prinsipielle samiske forhold, som i dette tilfelle språkkrav til pedagogisk personale, er nå overlatt til den enkelte kommune i Norge å ta stilling til. Árran frykter at det i fremtiden vil bli store forskjeller i praksisen på dette området, ja selv i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk.
Fylkesmannen har totalt misforstått og feiltolket ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 28 nr 2. Når er Norges urfolk og stammefolk (jfr. artikkel 1) blitt omdefinert til språklige minoriteter? Samene er Norges urfolk og samisk språk er et av nasjonalspråkene i Norge og likestilt med norsk språk.
En prinsipiell sak som angår alle samiske barnehager
Fylkesmannen har på vegne av Den Norske Stat konkludert og foretatt en avgjørelse som har konsekvenser for alle samiske barnehager i Sábme. Dette er nå en sak for Sametinget, Barneombudet, samiske organisasjoner og partier, og helt til slutt Stortinget.
Kontakt:
Direktør Filip Mikkelsen, Árran – julevsáme guovdásj/lulesamisk senter – tlf. 75 77 51 00 / 95 08 64 09.
Barnehageloven før og etter 2006
Skrevet av Kristin Lindbach (kristin DOT lindbach AT gmail DOT com)
[11.01 02:25]
Når det blir anket til fylkesmannen, svarer han at han forutsetter at barnehageloven (av 2006) er harmonisert med annet lovverk (Barnekonvensjonen, ILO-konvensjonen, Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter), og at "[L]ovens systematikk tilsierat det ikke er adgang til å la samisk kompetanse gå foran pedagogisk kompetanse ved
ansettelse av pedagogisk leder. Vi forutsetter at en slik adgang ville vært positivt angitt i
lov eller forskrift."
Så etter ratifisering av ILO-konvensjonen osv, og med en ny barnehagelov, så skal altså MULIGHETEN TIL Å FÅ DISP HA BLITT FORRINGET i forhold til det lovverket gav tidligere????
HVA SKAL EN MED ILO-KONVENSJONEN DA???
Fylkesmannen tolker lovverket feil.
[Svar]
Skriv et innlegg
Skriv ut
