Delprosjekt 5: Giftermål, næring og etnisk tilhørighet 1850-1930

I hvilke områder av Nordre Nordland var det en samisk befolkning rundt midten av 1850-tallet? Hvor stor var nedgangen fram mot 1930, og hvordan kan dette forklares? Området var som kjent ikke underlagt den offisielle fornorskningspolitikken som myndighetene satte inn fra slutten av 1800-tallet.

I et forsøk på å forklare endringene vil to faktorer undersøkes. Den ene er giftermål, hvordan ekteskap mellom personer med ulik etnisk tilhørighet førte til at paret senere ble registrert med lik etnisitet. Den andre forklaringer skal knyttes opp til næring. Fra 1870-årene kom ei stor næringsmessig endring i landsdelen, og i Nordland spesielt. Det blir vanligvis hevdet at samer ikke tok seg arbeid i industrien, de kunne ikke arbeide etter klokka, het det. De kunne heller ikke jobbe inne i en gruvegang, de måtte være ute i naturen. Stemmer dette eller er det i stedet snakk om myter og stereotypier? Hva med andre etniske grupper, slik som kvenene?

Mindre undersøkelser har vist at samer tok seg arbeid i industrien. I et par blir det vist at samene ikke ble der lenge, i andre at de ble værende. En omfattende undersøkelse vil trolig finne begge mønstrene, varigheten er ikke etnisk betinget. Fokus skal i stedet ligge på den etniske registreringen før og etter at den enkelte var kommet inn i industrien. Med andre ord: fortsatte samer å bli registret som sådanne, eller ble de som arbeidere i et moderne industrisamfunn norske ved neste registrering? Slo giftermål på tvers av etniske grenser ulikt ut på industristedet sammenlignet med bygda? Var det forskjell mellom kjønnene? Var det slik at de som deltok i industrialiseringen lettere lot seg bli, eller ble, presset til å bli registrert som norsk og ikke samisk?

Satt på spissen vil dette delprosjektet søke svar på følgende spørsmål: Ble industristedene etniske smeltedigler? Endret dette seg i det aktuelle tidsrommet?

Bjørg Evjen (f.1952) er oppdragsforsker ved Universitetet i Tromsø. Hun har doktorgraden i historie med avhandlingen ”Fra arktisk arbeidsplass til etablert industrisamfunn? Longyearbyen 1916-1975” (1996). I tillegg til polar- og industrihistorie har hun arbeidet med kvinne-, og sosialhistorie, samt samisk historie og vitenskapshistorie fra 1800-tallet og fram til i dag. Hun har blant annet skrevet flere lokalhistoriske verk fra Nordre Nordland med fokus også på samisk-norske forhold: ”Et sammensatt fellesskap, Tysfjord kommune 1869-1950”, ”Velferd og mangfold, Tysfjord kommune 1950-2000”, og ”Fra kobbereventyr til marmorby, Fauske kommune 100 år 1905-2005” (utgis høsten 2004).